ArtiklerKosthold

Mat for å leve lenge: er Blue Zones bare svindel?

Konseptet Blue Zones ble først popularisert av Dan Buettner i en National Geographic-artikkel fra 2005 basert på arbeidet han hadde gjort med Michel Poulain og Gianni Pes.

De hevdet at det var fem regioner i verden hvor mennesker levde lenger enn gjennomsnittet og foreslo årsaker til dette ved å analysere likheter i kosthold og livsstil.

Disse Blue Zones var følgende: Okinawa i Japan; Sardinia i Italia; Loma Linda i California; Nicoya-regionen i Costa Rica; og Ikaria i Hellas.

Ifølge Buettner var fellestrekkene for alle disse områdene at de røkte mindre, de hadde et fokus på familie og sosialt engasjement (og var generelt lite stressa), de var i daglig moderat fysisk aktivitet og hovedparten av kostholdet deres var plantebasert med lite innslag av kjøtt.

Han publiserte senere ei bok om dette kostholdet og livsstilen, som en metode vi alle kan bruke i livene våre for å leve enda lengre.

Det har senere vanket en del kritikk til disse dataene, blant annet har det vært fremsatt statistikk som viser at flere av disse områdene – Sardinia, Okinawa og Ikaria – er fattige og mangler gyldige fødselsregistreringsdata – slik at noen sannsynligvis ikke er så gamle som de påstår å være. Dette spesielt da den generelle nasjonale statistikken i de samme områdene viser en lavere gjennomsnittlig levealder enn resten av landet.

Annen forskning har vist at det er sannsynligvis genetiske og arvelige faktorer som gjør at noen lever lengre enn andre. Såkalt epigenetikk antyder at gensvar som påvirker betennelse i kroppen, insulinfølsomhet og metabolismen av fett er mer heldige hos de som lever lengre uten sykdom eller før noe sykdomsbilde oppstår.

La oss imidlertid se bort fra dette og granske kostholdsaspektet.

Her fins det andre områder i verden med minst like høy levealder vi kan se på. Hong Kong har for eksempel høyeste forventede levealder i verden (85 år) og er også verdens tredje største forbruker av storfekjøtt per innbygger, med et gjennomsnittlig forbruk på nesten 600 gram (!) kjøtt per dag. 

I en studie av kostholdsmønsteret i 105 land i verden, viser trenden at et høyere inntak av animalske proteiner gir høyere levealder.

Jeg er alltid skeptisk til data fra befolkningsbaserte studier siden det er så mange faktorer involvert, men sammenhengen ser ganske overbevisende ut. Det er jo også sånn at jo rikere et land er, jo mer kjøtt spiser de (siden kjøtt er dyrt), og jo bedre helse har det landet – så det må tas med i betrakning. Allikevel tør jeg påstå at det på befolkningsbasis ikke er statistikk som viser at kjøtt eller egg gir kortere levealder.

Egg ble forresten “friskmeldt” igjen i en av de største analysene noensinne, der data fra 177.000 mennesker i 50 land konkluderte med “Vi fant ingen signifikante assosiasjoner mellom egginntak og blodlipider, dødelighet eller større kardiovaskulære-hendelser (hjerte-/karsykdom). Vi får vel bare se hvor lenge det varer før det kommer nok et oppslag i media om at det er farlig igjen…

Hva med plantebasert kosthold? En australsk analyse konkluderte med at det blant 243,096 mennesker ikke fantes noe bevis for at en vegetariansk, delvis vegetariansk, eller pesco-vegetariansk (fisk og plantekost) hadde noen effekt på levealder eller dødelighet.

Jeg må gjenta at slike befolkningsstudier ikke alene gir svaret på noe siden det er mange svakheter med denne formen for forskning, men det gir i hvert fall grunn til å ikke bare ta det for gitt at det å spise mer plantekost og mindre animalsk automatisk vil gi lengre levealder.

Innen forskning på aldring er telomerer et brennhett tema. Enkelt sagt kan vi si at telomerer henger på enden av DNA-trådene og beskytter kromosomene mot skader. Det er ingen direkte sammenheng, men generelt ser man at kortere telomerer gir signaler om en kortere levetid på en biologisk celle, mens lengre telomerer gir singaler om lengre levetid.

Her fins det gode sammenhenger mellom telomerer og livsstilsfaktorer som aktivitet, søvnkvalitet, sollys, meningsfylte liv (purpose) og sosiale/familiebånd. På kosthold er det imidlertid bare en ting som viser en sammenheng mellom telomerlengde, og det er ikke hvor mye grønnsaker du spiser.

Fra denne studien var den overraskende konklusjonen (for forskerne i hvert fall): “Av ni matgrupper (frokostblandinger, frukt, grønnsaker, meieriprodukter, rødt kjøtt, fjærkre, fisk, søtsaker og salte snacks) og åtte drikkevarer (juice, kaffe, te, mineralvann, alkoholiserte og søtede kullsyreholdige drikke) var det kun inntak av rødt kjøtt som hadde sammenheng med økt telomer lengde.”

Sist, men ikke minst, så er dataene fra Buettners Blue Zones ganske suspekte.

Nicoya-regionen i Costa Rica er kjent for eksepsjonelt lang levetid, men bare for mennene, som har syv ganger større sannsynlighet for å leve til de er hundre år enn den øvrige befolkningen på Costa Rica. I følge en analyse gjort av et team med forskere har Nicoya-mannen lavere markører for hjerte-/karsykdomsrisiko, lengre telomerer og høyere nivåer av mannlige hormoner. Kostholdet deres er rikt på animalske proteinkilder, de steker maten i animalsk fett – og allikevel lever de lengre enn resten av den mannlige befolkningen på Costa Rica. Dette stemmer jo ikke med Buettner’s påstander?

Sardinia er også kjent for høyt konsum av for eksempel svin, der Sarda-grisensom lever ute i fri natur er en velkjent del av matkulturen hos gjeterne i fjellregionene i Sardina, som skiller seg fra lavlandsregionene ved at de har høyere levealder enn vanlig.

Og Okinawa? De er også kjent for å spise mer kjøtt enn resten av den japanske befolkningen, som i seg selv er kjent for høy levealder (og høyt kjøttkonsum). Forskerne i en studie på centennarianere (folk som lever til de er 100+) i Okinawa sier følgende:

“Matinntaksmønsteret i Okinawa har historisk sett vært annerledes enn i andre regioner i Japan. Menneskene der har aldri blitt påvirket av buddhismen. Derfor har det ikke vært noe tabu rundt spisevaner. Å spise kjøtt ble ikke stigmatisert, og forbruket av svin og geit var høyt.

Uventet nok fant vi ingen vegetarianere blant centennarianere. ”

Ikaria: Forskere har også her studert hundreåringene, og fant ingen sammenheng med inntaket av plantekost. Det var et generelt høyere kaloriinntak blant de som levde lengst, og de fant også en viss sammenheng med konsumet av kaffe og te, frukt og olivenolje. Selv om animalsk mat ikke ble nevnt spesifikt, er lammekjøtt og geit en sentral del av matkulturen deres – så man kan jo spekulere siden et høyere kaloriinntak generelt er enklere med energirikt kjøtt enn energifattig plantekost (målt i kalorier per 100 gram matvare ut fra mattabeller).

Den siste av de fem Blue Zones er 7.dagsadventistene i Loma Linda, California, en religiøs gruppe som avstår fra alkohol og tobakk, og lever på et vegetariansk kosthold. Majoriteten spiser lacto-ovo vegetariansk (med melkeprodukter og egg), mens en liten andel er helt vegansk.

Endelig en bekreftelse på at plantekost gir et langt liv!

Eller? Selv om statistikk viser ca 7 års overtak i levealder fra resten av befolkningen i California, finnes jo samme imponerende statistikk hos andre religiøse grupper i samme område som avstår fra alkohol og tobakk – men som spiser rikelig med kjøtt: nemlig Mormonerne.

Både uavhengig forskning fra Harvard og studier på Loma Linda befolkningen tyder jo også at spermkvalitet og -motilitet – et ganske godt
tegn på næringsstatus i kroppen – er merkbart lavere hos de som spiser lacto-ovo vegetariansk og vegansk. Nyere forskning indikerer at det er større risiko for depresjon, angst og selvskading hos de som spiser et kosthold uten kjøtt. Det ble ikke tatt høyde for hvorvidt disse menneskene dekket næringsmangler med kosttilskudd, men i utgangspunktet bør jo ikke en kostholdstilnærming som skal være så sunn for oss ikke kreve kosttilskudd.

Når både adventister og mormonere kan ha like høy levealder, er det da graden av planter vs. kjøtt som gir lengre levealder, eller kan det være at religiøse grupper som avstår fra tobakk og alkohol sannsynligvis også har andre vaner som er gunstig for helsa?

Du skal få trekke din egen slutning.

Selv om jeg har mine egne preferanser for hva jeg syns et fullgodt kosthold innebærer, og det er nok mange som vil komme med kritikk av min kritikk av Blue Zones påstandene, la det i hvert fall være sagt at jeg mener det er fullt mulig å spise vegetarisk og ha god helse og leve lenge.

Poenget mitt er bare at uavhengig data og forskning slett ikke viser den samme ensidige fremstillingen som Buettner når det gjelder kostholdsvanene hos de lengstlevende menneskene i hverken Blue Zones eller andre områder i verden.

Kosthold spiller sannsynligvis en mindre rolle, i hvert fall når det gjelder graden av plantekost vs. kjøtt, da er det heller en viktig å fokusere på at du dekker alle næringsbehov og spiser nok til å dekke hverdagens varierende krav.

Det kan se ut som det aller viktigste er livsstil og mental innstilling: unngå skadelige vaner som røyking og drikking, involver deg i meningsfylte, sosiale aktiviteter med samfunn, familie og venner, og kanskje aller mest at du har litt flaks i det store gen-lotteriet.

Børge Fagerli
Børge Fagerli, er en av de fremste autoritetene på kosttilskudd, trening og livsstil. Børge er i dag kjent internasjonalt som en av de ledende autoritetene innenfor områdene trening og kosthold.