Artikler

Om styrkeløft og omvendt kroppspress

Kjære leser. Mitt navn er Hege Augestad. Jeg er konkurrerende utøver i styrkeløft. En sport jeg synes er helt fantastisk, og som jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å begynne med for et halvt års tid siden.

Jeg er også ernæringsstudent og er ferdig utdannet ernæringsfysiolog innen noen måneder.

Foto: Anne Marie Hveding

I løpet av tiden jeg har holdt på med styrkeløft har jeg gjort noen refleksjoner rundt miljøets syn på vektklasser, kostholdsfilosofi og kroppsideal som jeg gjerne vil dele med dere gjennom en personlig skildring.

Kroppsfokus for prestasjon

I styrkeløftmiljøet er det ikke til å stikke under en stol at det er fokus på kropp og vekt.

Ikke på samme nivå som i fitnessmiljøet, men det er vektklasser og strategier for hvordan du ligger i disse vil avgjøre plasseringen din i konkurransen, og mengden fett spiller en rolle for hvor godt draktene passer.

Wilks points favoriserer den tyngre løfteren dersom man vinner på poeng, og draktene gir flest kilo på stanga med flesketrykk. Sånn er det.
Det er derfor mitt inntrykk at det er akseptabelt å ville opp i vekt, “fylle klassen” og sikre seg et godt lag isolasjon som sørger for at ustyret gir mest mulig. Det innebærer å spise hva man vil og hvor mye man vil, aka helårsbulk.

Har derimot inntrykk av at det ikke er like akseptabelt å ville ned en vektklasse.

Du må gjerne gjøre det, men da helst i stillhet. Spesielt føler jeg det er litt annerledes for kvinner. Menn kan rase opp og ned i vekt uten at noen bryr seg, klapse hverandre på bulkemagen eller mobbe hverandre for lav fettprosent, om det er tilfellet.

Jeg føler selv at kvinner er bundet til å gjøre et slags opprør mot kroppshysteri. Vi skal ikke ha noe fokus på kropp i det hele tatt – bare løfte, ete og være glad i den kroppen vi har. Vektnedgang er tabu.
Jeg mener selvsagt at man skal spise nok til å kunne yte på trening og til å bygge opp kroppen etterpå, men det må da være lov, eller sosialt akseptabelt om du vil, å være opptatt av å holde fettprosenten nede eller gå ned en vektklasse!

Vektkutting for å holde vektklassen

I skrivende stund holder jeg på med å ta av de siste par kiloene for å klare vektklassen min til et stevne om ikke lang tid.

Det dreier seg også om å redusere et fettlag som ble litt for mye av det gode utifra min komfort, som et resultat av en sommerbulk som gikk litt over styr. Det er ikke alltid like enkelt å gå på kaloriunderskudd. Tidkrevende er det også, med tanke på at man ikke bør gå på for strikt kalorirestriksjon for å kunne bevare styrke og ikke minst holde ut på treningene, som gjerne varer to-tre timer.

Jeg respekterer og aksepterer at noen vil spise seg størst og sterkest mulig eller legge vekk alt fokus på utseende.

Jeg backer opp de som sliter med å gå opp i vekt.

Hvor vil jeg med dette? Vektregulering kan oppleves vanskelig, enten man skal opp eller ned. Det tar tid, det er tidvis hardt, men jeg vet av erfaring at det er verdt det når målet er nådd.

Jeg føler faktisk litt skam for å ville ned i vekt på bakgrunn av andres blikk og kommentarer, og slik synes jeg ikke det bør være. Jeg har ikke et mål om å være “rippa” – jeg vil bare ned på en fettprosent jeg trives bedre med. Jeg har en fleskekonto og kunne tenke meg å foreta et uttak. Verre er det ikke.

Plass til alle

I styrkeløftmiljøet er det rom for å være både stor og liten. Jeg vet at mange oppsøker styrkeløft nettopp fordi prestasjonen står i fokus, og du kan prestere med den kroppen du har. Dette er et aspekt ved sporten jeg synes er kjempeflott!

Jeg føler dog som nevnt at det ikke er like sosialt akseptabelt å ville ha lavere fettprosent enn man er utstyrt med for øyeblikket. Dette munner selvfølgelig ut i det jeg skrev innledningsvis om flesketrykk i draktene – men hva om man ikke har lyst på et godt lag isolasjon?

Hvorfor skal man få en følelse av at det ikke er greit? En tung løfter synes kanskje det er befriende å slippe å være lett og å ha en fettprosent godt under gjennomsnittet, men hvordan føles det for løfteren som ikke trives med fettlaget sitt, eller ikke vil legge på seg mer fett?

Dette er det jeg opplever som et slags omvendt kroppspress i styrkeløftmiljøet.

Om du sitter med et inntrykk av at jeg trener kun for utseendet, så misforstå meg rett; jeg trener utelukkende for å bli sterk. Jeg vet også at jeg ofrer noen kilo på stanga om jeg ikke tillater meg selv maksimalt flesketrykk i draktene, men det er et bevisst valg jeg har tatt.

Trykk

Trykk i draktene og trykk på trening handler mye om løfterens valg av mat.

Vi tuller mye med at enkelte i klubben vår er veldig glad i Skyr, stevia og fitnessgodis, ettersom det er en stor kontrast til hva mange andre spiser hos oss.

Nå skal det sies at flere av de største utøverne er kjempeflinke til å spise skikkelig mat, det er bare at det går enorme mengder av det.
Men la oss være seriøse.

HVA er galt med Skyr? HVA er galt med å spice opp havregrøten med stevia eller essenser så det smaker noe? HVA er galt med å ete bøttevis med kesam?

Som kommende ernæringsfysiolog synes jeg det er helt TOPP at tilgjengeligheten for produkter som gjør sunn mat diggere er så stor som i dag. I tillegg har jeg, med mitt gjennomsnittsbehov på 2300 kilokalorier, temmelig lett for å legge på meg om jeg skeier ut noe særlig.

Been there, done that. Har tidligere vært overvektig og har i løpet av de siste årene tatt av meg 15 centimeter rundt midjen.

Jeg mistrivdes voldsomt med meg selv da jeg var større. Det stemte ikke overens med min identitet i det hele tatt, og jeg vil ikke havne der igjen. Løsningen: stålkontroll på kostholdet.Det betyr ikke at jeg er av typen som tar med salat og fitnessbakst på sosiale sammenkomster året rundt.

Den gyldne middelvei er noe jeg er stor fan av.

Det må være lov å skeie ut en gang i blant, men det må også være lov å moderere seg størstedelen av tida.

Vektnedgang – vanskeligere å svelge enn vektøkning?

Jeg kan heller ikke drive og legge ut om hele vekthistorien min og følelsene knyttet til dette hver gang noen ser merkelig på maten jeg skal ha i meg eller kommer med en kommentar.

 

Jeg ønsker kun at valget mitt blir godtatt, og kanskje til og med backet opp.

Jeg vet det er flere i samme båt som meg selv, og håper med dette å skape litt mer aksept for vektnedgang i miljøet.

Når jeg når en fettprosent jeg trives med og har blitt sterk nok til at jeg kan gå opp en klasse, skal også jeg kjøre pre-stevnebulk og alt det der. DEN DAGEN!

Jeg elsker mat og de gode effektene et riktig herremåltid gir på trening. I mellomtida ønsker jeg meg litt aksept for valget mitt, og forståelse for at det koster meg litt å komme dit. Please?

Hege Augestad
Hege er konkurrerende utøver i styrkeløft og studerer ernæring på bachelornivå.

8 Comments

  1. Jeg tror det du opplever kan forklares av flere grunner, egentlig. Kalorioverskudd er bra for styrkeøkninger. Flesk gir trykk i trakten, blabla. Intet nytt under sola. Når man er på Bjølsen ser man det meste med styrkeløftbriller, også mat og kropp. Råd som gis eller ting som sies sies jo gjerne med dette i bakhodet, og ikke en ondsinnet tanke om å skulle rakke ned på noen eller liknende.

    I tillegg er det jo en dårlig skjult hemmelighet at styrkeløft er en forlokkende idrett spesielt om man er glad i å trene, glad i å forbedre seg, men kanskje har fått kropp/utseendefokus litt i vrangstrupen. Samtidig betyr det jo ikke at man ikke bryr seg om hvordan man ser ut eller føler seg, men at man gjerne ikke fokuserer så mye på det. Det tror jeg kan være en medvirkende årsak til at spesielt jentene som driver med det har en slik holdning. Det at det er en stemning i klubben/styrkeløft generelt at kropp er greit uansett hva slags størrelse og fasong man har, er en av de tingene jeg liker aller best med idretten vår.

    Vektnedgang og deffing kan være fryktelig vanskelig å snakke om, og kommentarer som er godt ment, kan bli tolket som et angrep eller en fornærmelse, fordi temaet føles sårt. Kombiner dette med en gjeng med lite selvhøytidelige mennesker som kjenner hverandre godt eller snakker til hverandre som de gjør det, så er det lett at man plutselig plumper uti. Når det gjelder kommentarer på mat og sånt så har jeg ikke så mye fornuftig å bidra med dessverre, spiser mye sunt, spiser mye crap, og bryr meg i grunn lite om hva folk spiser, men blir nysgjerrig om jeg ser noe nytt/uvant.

    Det viktigste er å ha det gøy på trening, overskudd til bra treninger, snike inn en pers her og der og pushe grensene, som de fleste andre, for de aller aller fleste.

    For optimale styrkeøkninger er ikke fettreduksjon optimalt. Men det er jo ikke bare deffing som ikke er optimalt for styrken, man kan vel ikke akkurat friskmelde alkoholdrikking, eller å sitte oppe til alt for sent på natten fordi det er noe gøy på YouTube, men av og til havner man der likevel 😉 Vi er ikke profesjonelle idrettsutøvere, vi er ikke bare styrkeløftere, vi har også liv på utsiden, og selvfølgelig et ønske om å ha en kropp man er komfortabel med. Det er viktigst! Og det tror jeg de fleste er enige med meg om 🙂

  2. Forrige innlegg er for øvrig et litt nedkortet tilsvar til samme diskusjon tidligere. Den presiseringen forsvant bare i klipp og limen 😛

  3. Hei Hege. Det er trist å se at du har tatt deg nær av ting som mest sannsynlig ikke har blitt sagt til deg og hvis det har det så har det enten ment for ditt eget beste, eller så har det blitt tullet med sånn som du sier selv. Jeg har HELT motsatt inntrykk av miljøet i vår klubb og måten kropp og fett blir snakket om har hjulpet meg til å slå meg til ro i klubben og med min egen kropp.

    Du som er såpass fersk vil ikke tape masse kg på stanga av å gå ned et par kg, du ligger såpass og vipper mellom to vektklasser og det er ingen som synes det er rart å velge den laveste da – det er bra å ligge høyt i klassen. Hvis du ser på wilks rankingen fra 2012 fra VM så ser du her at det ikke stemmer det du sier: http://www.powerlifting-ipf.com/363.html som du ser er skal man helt ned til 25. plass før man finner +84 kg på lista. Wilks er basert på internasjonale resultater, det blir ikke representativt å se på Norge alene. Vi er så få og de færreste er så gode som på VM 😉

    Flesketrykk er jo bra det, men som du selv vet er det ikke lett å få flesketrykk som jente alltid. Får man ikke draktene til å passe får man sy de etter kroppen sin 😉

    Det beste med styrkeløft, synes jeg, er at kroppen er et verktøy og om du vil spise stevia eller potetgull så er det din egen sak så lenge man får mer kg på stanga. Til syvende og sist handler det om hva man løfter på plattingen og ikke alt det andre. Det er viktig å trives i sin egen kropp, men jeg synes det er synd om man blir så opphengt i å se bra ut og å veie mindre at det blir et problem å trives i vårt uhøytidlige miljø.

    Jeg synes du har tilpasset deg godt i klubben og blir overrasket over at du har gått og tenkt på dette uten å nevne det for så å publisere en artikkel om det. Håper ting endrer seg for deg.

    Leder, Oslo SK

    1. Jeg vil gjerne presisere at dette ikke er ment som et åpent leserbrev til min egen klubb. Det går på et generelt inntrykk jeg har rundt miljøet. Jeg har fått henvendelser fra personer i andre klubber som sier de opplever det samme. Jeg kjenner også til tilfeller der folk regelrett har blitt mobbet for å ville ned i vekt, og synes dette er veldig trist.
      At jeg bruker eksempler fra min egen klubbhverdag i min refleksjon over miljøet synes jeg er helt naturlig, uten at jeg mener det som noen kritikk til min klubb som en enkeltstående kilde til negativitet.

      Når det gjelder Wilk’s har jeg tolket det slik at en tyngre løfter ofte har mer absolutt styrke, og at det er derfor det er vanlig å ville ligge høyt i klassen sin.

  4. Først vil jeg di at det er flott at det er flere jenter som har begynt med denne idretten. Dette er en idrett som bare vil vokse i de nærmeste årene.
    Jeg skjønner godt tankegangen din, og dine refleksjoner rundt kroppsidealet som er ved trening. Har selv vært påvirket av alt hysteriet samfunnet har av hvordan den perfekte kropp skal være. Men når du sier at folk kikker nærmest rart på deg fordi du vil ned i vekt og har et litt annet kosthold enn dem, føler jeg blir en forstyrret virkelighetsoppfatning. Har man hatt noen kilo for mye å rutte med og endelig nådd det målet med vektreduksjonen man ønsket blir man igjen veldig fokusert på hva andre måte mene og synes om det ene eller det andre. Derfor kan du selv ha fått en feil oppfattelse av andres blikk evt kommentarer. Jeg vet med meg selv at jeg er blitt noe mer hårsår etter som kiloene forsvant.
    Jeg hyller styrkeløft idretten på alle tenkelige måter, og synes selv at dette er alle burde prøve seg på.

    1. Det som er feil av deg er å publisere en artikkel bassert på en enkeltpersons dårlige selvbilde og overanalysering av en virkelighet som ikke eksisterer.

Leave a Response

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.